Thailandtur 2015

Så ble det Thailandtur igjen.

Denne gangen sammen med Sissel og Jon Haug. Vi kom sent igang med planleggingen og det førte til at turen gikk i siste halvdel av mars måned. På denne tiden er det ganske varmt i Thailand med 35 - 36 grader, men det gikk egentlig veldig greit med varmen.

Første etappe var med Thai Airways fra Gerdermoen til Bangkok. Grei tur på vel 10 timer nedover. Flymaten var grei nedover, men hjemover var den ikke i samme Thai klasse vi har opplevd tidligere.

Vel framme i Bangkok ble det limosine taxi inn til Shangri-La Hotel. Heldigvis fikk vi sjekket inn og fikk rom allerede kl. 08.30 om morgenen uten å betale ekstra. Medlemskort i Shangri-La Golden Circle var kanskje en fordel her. Etter innflytting på rommet ble det en lekker frokost ute på hotellterrassen nede ved elva. Vi bevilget oss en time på øyet før vi ruslet en tur i byen og avsluttet med et forfriskende bad i bassenget.

På ettermiddagen, mens vi slappet av med en øl i hotellbaren, spilte det opp et flott orkester med dansemusikk og flott kledte eldre damer kom anstigende med sine unge kavalerer klare for noen runder på dansegolvet. Det var noe spesielt å se de dansende parene, som tydelig var gode dansere, kanskje var de unge mennene aktive dansere?


Middag ute på byen på en god og kjent restaurant ikke langt fra hotellet.

Neste dag ble det Tuk Tuk tur til den liggende budda, som vi ikke har sett tidligere. Tuk Tuk sjåføren gjorde en spennende tur ut av det, i stor fart med stadig skiftende filer tråklet han seg fram i mylderet av trafikk.

Den liggende buddaen var virkelig svær. Og i gull!

Gullhår hadde han også!

 

Europatur 2014

Da ble det lang biltur i Europa også i 2014 på Kirsti og Per.

Turen startet denne gang med båten til København, ferge Rødbyhavn - Putgarden, gjennom Tyskland på en del av Romantische strasse, kort gjennom Sveits, San Bernardino tunnel til Italia og til Comosjøen. Videre til Alba og Barolo for vinsmaking og vinhandling. Turen gikk deretter til venner i Ricco del Golfo og derifra over til Frankrike og til vårt hus i Sorede.


Nesten fælt å reise fra Oslo 18. juni i det fantastisk fine været. Vi fikk et flott inntrykk av Oslo fra sjøsiden på veien ut fjorden. Reiste med DFDS Pearl of Scandinavia. Bra, men når ikke opp til Color Line.

Turen gjennom Dannmark gikk fort og vi kom raskt med ferga over til Putgarden (DKR 689,-). Trafikken på autobahn var rolig så tidlig på sommeren og vi kom fram til vårt lille hotell som vi fant på en tidligere tur like ved den lille byen Bad Salzdetfurth, sør for Hildesheim. Vi hadde bestilt rom på Lechstedter Obstweinschänke (? 80,- inkl. frokost). Distanse 499 km fra København. Det var nå avslutningsuke for asparges sesongen og det varte ikke lenge før Per fikk snitzelen og aspargesen på bordet godt ledsaget av en Williamsbirne med hele pæra i glasset.

Dagen etter kjørte vi motorvegen ned til Rothenburg ob der Tauer. Fantastisk fin middelalderby med godt bevart bymur.Turen videre sørover gikk på fine landeveger langs Romantische Strasse fram til Donauwørth hvor vi fant et lite hotell midt i den lille byen. Hotel Goldener Hirsh til ? 80,- inkl. solid tysk frokost. Kjøredistanse 490 km. Dagen etter skulle vi fortsette sørover Romantische Strasse, men brua over Donau var stengt for vedlikehold og etter dette ble det andre små landeveger litt lenger vest. Vi kom som planlagt inn i Sveits ved Bodensjøen og videre sydover via Chur og retning San Bernardino i Italia. Fantastisk fin natur i Sveits med grønne daler og flotte fjell.Gjennom den flotte tunnelen kommer vi raskt inn i Italia ved San Bernardino. Flotte veger også på den Italienske siden og en rask nedstigning først til Luganosjøen og videre til Comosjøen. Vi kjørte mot det lille stedet Carate Urio hvor vi hadde funnet et hotell på turen nordover i oktober. Fant tilbake til Hotel Fioroni hvor den trivelige hotellverten kjente oss igjen, beklaget at han ikke hadde ledig rom med sjøutsikt, men kun et nyoppusset rom i en bygning over gata. ? 89,- inkl. frokost. Dagens etappe ble på 467 km. Det ble middag ute på terrassen helt ute ved sjøen og slutten av VM kampen Tyskland - Ghana inne i restauranten. På grunn av VM kampen ble det lite pianospill av hotellverten denne gang. Mens vi satt og spiste kom det en båt med to familier og la til brygga. De gikk i land for å spise på restauranten.



Nå har varmen kommet. Vi satte kursen mot Piemonte. Lunsj i et søndagsstille Alba og videre til den lille landsbyen Barolo. Hadde bestilt rom på Rosso Barolo. Det var en restaurant som hadde noen få rom ovenpå som de leide ut. Greit rom til ? 70,- uten frokost. Dagens etappe ble kun 260 km. Barolo er et lite sted som stort sett består av vinprodusenter, vinhandlere, restauranter og et underlig vinmuseum. På vinmuseet og de fineste vinhandlerne hadde de automater hvor du måtte betale ? 1,50 for å smake en bitte liten skulk. Men ved siden av vår restaurant var det en gammeldags vinhandler hvor det var gratis å smake. Der ble det også handlet litt, men Baroloen var stiv i prisen, så det ble ikke mange flaskene. Vi spiste middag på "vår" restaurant . Her kunne vi bestille ulike Baroloviner i glass, slik at vi kunne teste ut flere forskjellige i løpet av måltidet. De åpnede vinene ble satt inn i en automat som holdt nøyaktig 16 grader og hvor servitørene kun fikk tappe akkurat en tilmålt mengde vin i glasset. Se bildet hvor den meget hyggelige servitøren forklarer. Til aperitiff fikk vi et lite brett med skinke og ost, grissini og nydelig hvitløk.

Dagen etter var det frokost på baren og deretter gikk turen nærmere Alba, til familien Negro sin flotte eiendom.

Negro leverer viner til Losby Gods hvor vår datter Mari jobber. De har god kontakt med Negro og Mari har vært på besøk her nede flere ganger. Vi måtte selvsagt fortelle dette og ble svært hjertelig mottatt. Fikk full omvisning på det flotte anlegget som kun er 7 år gammelt. Vi ble vist gjennom hele produkjonen i et topp moderne anlegg. Familien har drevet vinproduksjon her helt siden 1670, så her var stolte tradisjoner. Det ble selvsagt smaking av det meste. Vi kjørte bil og måtte spytte en hel spyttebakke full.

Det ble etterhvert kjent på anlegget at de hadde besøk fra Norge og etter en stund dukket selveste sjefen opp for å hilse på oss. Vi måtte ta med oss hilsninger hjem til de på Losby.Da vi forlot Negro var bilen svært tungt lastet. Godt å ha mellomlager i Frankrike.Flotte Hortensiaer i nedkjøringen fra Negro.


Så gikk ferden mot Ricco del Golfo. Dette er en liten landsby like innenfor byen La Spezia og like bak fjellene i Chinque Terre i provinsen Liguria. Det er 9 år siden vi var der sist, men alt var som det gamle, bortsett fra at barna var blitt voksne. Simone med kone og to barn hadde overtatt leiligheten til mormor i første etasje og Erica var i ferd med å flytte inn i ny leilighet som var bygget inntil hovedhuset bak. De synes det er godt å ha familien rundt seg i Italia.Første kveld måtte vi som sedvanlig ha hjemmelaget pizza. Damene laget den i Ericas splitter nye kjøkken. Forrige gang ble den stekt i husets gamle stenovn, men Sergio hadde nå fornyet seg med ny pizzaovn som han mente var en Jøtulproduksjon, markedsført i Italia under et Italiensk navn. Uansett ble pizzaen god. Den ble spist på uteplassen som nå besto nærmest av et partytelt med vegger av myggnetting. Veldig effektivt når glidelåsen ble lukket. Som tilbehør var det som vanlig enkel, men god lokal bordvin.DeDet hender Sergio tar Kawasakien til jobben i La Spezia og da er det stas for Christian å sitte på "brummen" opp fra garasjen. Imens familien er på jobb om dagene, drar Kirsti og Per på turer for å friske opp gamle minner fra området i Chinque Terre. Byene er et fantastisk skue når du ser nedover fjellsiden til havet hvor byene klorer seg fast. Nå var det kommet mange turister og det var trangt for å finne parkering.

Portovenere er en virkelig trivelig by hvor vi har vært mange ganger tidligere, bl.a har vi bodd der i en uke. Denne gangen fikk vi smakt på den gode sjømaten i en skikkelig lang Italiensk lunsj på en av restaurantene på brygga.



Italienerne spiser sen middag om kvelden og frokosten blir som regel en kopp expresso og en liten kake. Sergio vet at nordmenn spiser skikkelig frokost, så han inviterte hver dag til frokost på den lokale baren. Der fikk vi nybakte påsmurte brødvarer fra eget bakeri, juice og expresso med dertil hørende varmt vann, slik at vi kunne tynne ut kaffen til den styrken vil ville ha den (cafe Americano). 

Etter tre trivelige dager i Ricco del Golfo gikk ferden videre på motorveien langs Middelhavskysten til Frankrike og til Chateauneuf-du-Pape. Motorveien langs kysten går stort sett gjennom tunneler og viadukter hvor vi så vidt ser ned på noen landsbyer nede ved sjøen. Vi synes ikke denne veien er god å kjøre fordi den er veldig svingete og det er stor trafikk med til dels stor fart. Vel framme i Chateauneuf-du-Pape akkurat tidsnok til at turistkontoret ennå var åpent. Der hadde de hotellanbefaling på et lite og trivelig hotell midt i sentrum, med egen parkeringsgarasje. Vi hadde bryllupasdag og det ble middag på hotellets uteservering med god og dyr vin fra CDP.CDP er en liten by som ligger opp mot en liten topp og øverst oppe står restene etter pavens nye slott. Byen er full av vinbutikker, barer og restauranter. Det er fint å ta en spasertur helt opp til toppen for å se på restene av slottet og på utsikten.På bildet ser vi godt elven Rhone ligger ganske nære CDP. Flere av vinprodusentene lager også vanlig Rhone vin i tillegg til CDP vin. Den er en del billigere enn CDP.Det ble selvsagt en del vinsmaking og handling både på vinbutikker inne i byen og ute hos produsenter på landsbygda. Generelt kan en si at prisnivået er meget høyt på CDP vin. Det dyreste vi opplevde var da vi rotet oss inn i en vinbutikk med bare dyr vin og vi fikk smake det billigste de hadde - til ? 48,- pr. flaske. Den var veeeldig god, men handling ble det ikke. Han hadde mye vin til 100 og 200 euro og sikkert dyrere! På vår tur rundt i distriktet kom vi over en produsent som også produserte hvitvin fra CDP. Den var faktisk blitt så populær at de solgte mere hvit enn rød vin. Virkelig god! 

Så ble det tre uker i huset vårt i Sorede. Først noen dager sammen med Marit og Espen, så hentet vi Stine og jentene hennes i Barcelona og senere hentet vi Mari og guttene hennes i Barcelona. Gavin kom etter for egen maskin.

 Sammen med Marit og Espen ble det en tur litt opp i fjellene for å se etter nye vinprodusenter. Etter at vi i en liten landsby spurte noen lokale folk om det var noen vinprodusent der, så ringte de en kamarat og han geleidet oss opp gjennom trange gater og høyt oppe i lia hvor han hadde et lite lokale, noe større enn en garasje hvor han produserte sin vin. Riktig god vin hadde han og vi kjøpte et par kasser som straks ble kalt for "Garasjevin". Flott natur i området rundt den lille landsbyen Rasquieres.

Det ble mye strandliv og kosing med barn og barnebarn i Sorede.Linnea, som er veldig glad i vann, fikk erfare at det ikke bare er å spasere ut i vannet - det er bølger også! 

Noen turer til Barcelona for å hente barn og barnebarn ble det også. Trivelig det, men ikke så trivelig å punktere på motorveien på vei ut av Barcelona.

Bilen vår har heldigvis ordentlig reservehjul og det gikk greit å få skiftet det. Heldigvis på høyre side, slik at jeg unngikk å være på utsiden mot den buldrende trafikken som suste forbi i godt over hundre. I Sorede ble det også skiftet ut gammelt vanningsanlegg i hagen med nytt som har moderne slange som svetter over alt hele tiden. Svigersønn Gavin var bas for det med god hjelp av gutta sine og Per.

Etter tre uker i Sorede, satte vi kursen nordover. Først forbi Toulose og nordover gjennom Dordogne, det minst folkerike område i Frankrike. Mye bondeland med grønne enger og kuer. Kjørte blant annet gjennom området Limosin som er kjent for kvegrasen Limosin. Der ble det selvsagt Limosinbiff til middag. Når vi skulle finne hotell, så traff vi, helt tilfeldig på et gammelt hotell som vi overnattet på for fire år siden. Denne gangen var det ingen andre gjester der og vertskapet ventet bare på å pensjonere seg i slutten av måneden. Men vi fikk både overnatting og middag på landsbyens eneste hotell.

Fra Dordogne gikk ferden nordvestover mot Normandikysten, nærmere bestemt Bayeaux, som var sentrum for landgangen på D-dagen på slutten av 2. verdenskrig. I den flotte og enorme katedralen her foregikk en del av seremonien ved 70 års markeringen i sommer, med de fleste av Europas statsoverhoder til stede.Bayeaux var forresten en veldig trivelig liten by. Der var selvsagt også museum over kampene i Normandie i 1944, hvor også norske styrker deltok.Et annet sted det var interresant å besøke var museet med Tapisserie de Bayeux. Dette er et 70 meter langt og 50 cm høyt brodert teppe som viser erobringen av England i 1066. Teppet står på UNESCO`s liste over verneverdige ting og er et unikt dokument over livet i Europa i middelalderen. Fantastisk flott!

Etter Bayeux gikk ferden ut til selve strendene. Landgangen på D Dagen og dagene ukene etter foregikk på strendene på et langt område utenfor den store byen Caen og lille Bayeaux. For å villede tyskerne hadde de allierte gitt kodenvan på de ulike strendene som skulle brukes. De fikk derfor navn som Utah Beach, Omaha Beach, Sword Beach osv. Det vil ta mange dager å besøke hele området. Vi valgte derfor ut stranda ved Arromanches hvor engelskmennene etterhvert bygde opp en hel kunstig havn med flytende pontonger. En del av pontongene er fortsatt synlige på stranda. På selve D Dagen deltok 200.000 allierte soldater, hvorav ca en tredel omkom i kampene.                   Museet på stranda var interessant. Det viste den enorme havna som ble bygget for å få iland alle foryningene som trengtes til 1 million soldater, som i løpet av sommeren ble satt iland i Normandie. Pontongene som ble satt sammen til en havn for lossing av skip ble prefabrikert i England og slept over kanalen.Museet viste også hva de norske styrkene deltok med under landgangen både på sjøen og i luften. Bildet viser noen av de norske marinebåtene som deltok. Den nybygde jageren Svenner ble det første allierte krigsskipet som ble senket om morgenen 6. juni 1944 da den ble truffet av en torpedo fra tyske torpedobåter. Dessuten deltok også mange båter fra handelsflåten i den store invasjonen. Godt å se det norske flagget vaie sammen med de andre nasjonene som var med og nedkjempet nazistene gjennom denne enorme operasjonen som startet på strendene i Normandie.



Dette området er fullt av historie og vi har veldig lyst til å komme tilbake for å få med oss mer av denne viktige historien.

Ferden vår denne gangen gikk videre nordover over den store brua som krysser bukta ved Le Havre. Videre nordover gjennom sørlige deler av Belgia over i Tyskland forbi Køln og nordver A1 mot Bremen og Hamburg.

Med tanke på Kielferga som går fra Keil kl. 14.00, er det alltid greit å komme nærmest mulig Hamburg for overnatting siste natta. Vi kjørte av motorveien etter Bremen, men det var slett ikke lett å finne passende overnatting, og når vi fant noe, var det fullt. Men tyskerne er alltid hyggelige folk og en dame på ett hotell som var fullt ringte i nabolaget for å finne ledig rom. Og det fant hun. I en liten landsby uten en eneste butikk fikk vi et flott hotell og det fineste rommet. Oppe til venstre på bildet med svære buede vinduer og digert rom.

Da passer det å avslutte med siste middagen som den første i Tyskland - med snitzel i hotellets fine hage...
før vi entrer Kielferga neste dag og får en fantastisk fin utseiling fra Kiel i det nydelige og varme været.

Vel hjemme igjen neste dag etter 5 uker på farten.



 

 

 

 

Europatur 2014

Da ble det lang biltur i Europa også i 2014 på Kirsti og Per.

Turen startet denne gang med båten til København, ferge Rødbyhavn - Putgarden, gjennom Tyskland på en del av Romantiche strasse, kort gjennom Sveits, San Bernardino tunnel til Italia og til Comosjøen. Videre til Alba og Barolo for vinsmaking og vinhandling. Turen gikk videre til venner i Ricco del Golfo og derifra over til Frankrike og til vårt hus i Sorede.


Nesten fælt å reise fra Oslo 18. juni i det fantastisk fine været. Vi fikk et flott inntrykk av Oslo fra sjøsiden på veien ut fjorden.

Turen gjennom Dannmark gikk fort og vi kom raskt med ferga over til Putgarden. Trafikken på autobahn var rolig så tidlig på sommeren og vi kom fram til vårt lille 

 

Krabbefiske i Dale - oktober 2013

Per ble invitert til å være med Leif Hestvik på krabbefiske i Dale i Sunnfjord. Leif og Kari har hus der borte og ikke minst har Leif en stor sjark.

Før vi klargjorde og satte teinene måtte vi røyke noen smålaks som Leif hadde gjort klar. Dette ble gjort i et hjemmelaget røykeri . Vi hogg en del einer som vi la i røykovnen og som ga god smak til laksen. Her var det også om å gjøre at røyken ble tilstrekkelig avkjølt slik at ikke laksen ble varmrøkt. Resultatet ble meget bra!

Etter egning av 16 teiner kom vi oss endelig avgårde på fjorden. Det var et nydelig vær med blikk stille. Det ble sent og nesten mørkt før vi ble ferdig.
Neste dag var det tidlig opp for først å fiske agn og så dra teinene. Det var dårlig med fiske i fjorden, så det ble lite nytt agn.Men krabbefangsten var ganske brukbar. Teinene ble satt på nytt om formiddagen før vi igjen prøvde å fiske agn. Men fisket var fortsatt dårlig.


Teinene ble på nytt dratt om ettermiddagen og satt før det ble mørkt.

Neste dag dro vi teiene for siste gang og tilsammen ble fangsten ganske brukbar. ca 220 krabber på tre sett og med lite agn på siste settet.

Det smaker fantastisk av nykokte varme krabber!!


Den nye flotte brua som går fra Dale og over til nordsiden av fjorden og ny vei utover mot Askvoll skal åpnes i desember.

Mye rart å se i Dale. Her har en kunstner kledt en hytte med fuglehus!


Det ble en fin tur over fjellet og hjemover. Tydelige tegn på at vinteren er i anmarsj.

 

 





 

Vestkysten av Sverige med nobolaget - august 2013

Vi har i flere år hatt en busstur med nabolaget og noen flere. I år ble vi kun seks personer og vi lånte en passende luxuriøs van til turen.

Første stopp på turen var lunsj på Tanumshede Gestgifveri, Sveriges eldste gjestgiveri som er i drift. Meget god mat og hyggelig betjening.

Ferden gikk videre ut til øya Tjørn og helt ut mot Vesterhavet til Rönnäng og Hotell Bergabo hvor vi fikk fin havsutsikt fra rommet.


Rönnäng hadde en liten fin havn med ferge ut til øyene og en trivelig bryggerestaurant med meget god fiskesuppe. Jeg fikk kokkens oppskrift. Anbefales! Det var trivelig på bryggerestauranten i solnedgangen. På fredag var det også live musikk.

Vi reiste også til Marstrand, hvor vi måtte ta kabelferge ut til sentrum med butikker,restauranter og den store festningen.


Hjemturen gikk via Smøgen med masse turister og deilig sjømat.


Kirsti og Per har ikke tidligere vært helt ute ved vestkysten i Sverige og her fikk vi en virkelig positiv opplevelse av en meget fin kyststrekning. Her var mange stille og idylliske plasser både ut mot havet og inn imellom holmer og sund. Samt at det var mange steder med masse turister og aktiviteter. Litt for envher smak.

Den svenske Vestkysten anbefales på det beste!

 

 

Biltur Sorede - Sørumsand, oktober 2013

Svoger Per Stykket feiret sin 70 års dag med 18 gjester i huset/hagen vår i Sorede 28. september. Det var meget vellykket. Flere av gjestene ankom 4 - 5 dager i forveien, så det var jubileumsfeiring i Sorede nesten en uke til ende. Ingunn og Per S kjørte bil nedover for å få med alle remediene til festen. Kirsti og Per H, som hadde vært i Sorede siden begynnelsen av september fikk sitte på hjemover.


Per S har nettopp fått ny firmabil - Ford Focus ST med 250 hk motor og dertil hørende kjøreegenskaper - Oi det kunne gå fort når han trykte godt på gassen!!!

Første stopp var imidlertid på motorveien like etter start hvor det var bilkø og masse røyk. Det viste seg å være gressbrann som stoppet hele trafikken på A9. Første etappe gikk til Bagnols en Foret (45 mil) i Provence hvor vi traff våre gamle naboer Ivar og Ki Sagen som har flyttet til Nøtterøy. De var på besøk hos Ki`s bror som har leilighet i Bagnols en Foret. Det ble en trivelig kveld med gamle kjente.


Ferden vår denne gangen skulle gå via Italia og Sveits til Tyskland. Det ble da en kjøretur langs Rivieraen mot Genova og deretter over Po sletta forbi Milano før vi møtte fjellene ved Comosjøen. Der fant vi et lite sted med et koselig lite hotell med rom helt ut mot sjøen. (45 mil). Albergo Fioroni, Piazza Minoletti 1, 22010 Carate Urio. Stor aktivtet på vannet med roere som trente og turistbåter.


Hotellverten  var altmuligmann, viste fram rom, serverte og innimellom serveringen tok han en trudelutt på pianoet. Enkle rom i annekset, men god mat og god service. Før vi reiste måtte Kirsti love den blide hotellverten å skrive om dem på Trip Advisor.

Turen gikk nå oppover mot San Bernardino passet for å bringe oss videre nordover i Sveits. Det regnet og tåka var tykk slik at vi så ikke annet enn baklysene på bilen foran. Vi slipper nå å kjøre over passet og en fin tunnel bringer oss behagelig over til nordsiden av Alpene. Og der var det blå himmel og sol!!! Ferden gikk på en ny og lekker vei nedover dalen i retning Chur som er den største byen i området. Meget naturskjønt område. Deretter kjørte vi retning Bregenz ved Bodensjøen og inn i Tyskland. Målet for denne etappen var München (46 mil) hvor vi skulle få med oss litt av Oktoberfesten. Hotellet hadde eget kart for Oktoberfesten som var mye større enn det vi hadde trodd. Det var et digert messeområde. Alle ølteltene var fulle av folk. Noen stedet var det vakter som ikke slapp inn flere. Der vi kom inn var det likevel fullt og en enorm trengesel og høy musikk.

Vi fant fort ut at dette ikke var noe for oss og trakk oss tilbake ut av messeområdet. Ikke langt nede i gatene fant vi en trivelig og gammel kneipe med mye godt øl - og der fikk vi til og med sitte ved bordet. 

Fra München gikk ferden rett nordover motorveien hvor vi passerte de kjente bakkene ved Kassel før vi dro vestover i retning den gamle byen Höxter. Der var det ikke ledig hotell og vi måtte videre til Holzminden hvor vi fant trivelige Hotel Hellers Krog. Der fikk vi helt nyoppussede rom. Kirsti hadde bursdag den dagen og det ble feiret med en fantastisk god 3 retters middag med dertil hørende god vin. Etappen var på 57 mil. 


Fra Holzminden bar det rett mot Danmark hvor vi kjørte over både Lillebeltbroen og Storebeltbroen før vi slo oss til ro på Skjælland.

Det ble ganske sent før vi fant en kro på Skjælland, men på Fuglebjerg Kro gjorde de istand to rom til oss mens vi spiste middag. Vi hadde kjørt 67 mil  for å finne et sted med dansk sild - og det hadde de. Men sild var ikke middag sa vertinnen - så dermed fikk vi en diger porsjon med nydelig sild til forrett!! Og selvfølgelig En Lille!

Danmark er et deilig land!

Og så bar det over selve Broen - over Øresund til Sverige. Her kan du kjøre på samme bompengebrikken du har hjemme, enkelt og greit. Når vi først tar med bilder av fine broer, så må vi også ta med den nye motorvegbrua ved Uddevalla. Lekker bru.


Og høstfargene ble sterkere og sterkere jo lenger nord vi kom.

Siste etappe fram til Sørumsand var på 74 mil.

Samlet kjørt distanse fra Sorede, som ligger på grensen mot Spania, var på 346 mil.

 

 




 

Tur til Svalbard februar - mars 2013

Noen bonuspoeng på SAS måtte brukes opp før 1. mai og dermed ble det tur til Svalbard i månedsskiftet februar - mars. Vi har begge vært på Svalbard tidligere, men ikke på vinteren og opplevd det blå lyset.




Hotell Basecamp ble utgangspunktet de første dagene. Hotellet var helt spesielt og var stort sett bygd av drivtømmer. Været var ikke helt topp og det ble stort sett noen turer rundt omkring i Longyearbyen.



Det var også interessant å besøke museet, hvor vi fikk se den eneste isbjørnen. Vi besøkte bofaste Harald Fagermoen, som er administrerende direktør for Telenor på Svalbard. Han hadde også besøk av familie. Det ble noen trivelige kvelder sammen. Etterhvert som slekta flyttet ut, flyttet vi inn til Harald i Telenors direktørbolig. Gjestfriheten hos Harald er meget stor.

Etterhvert ble været bedre og Harald tok oss med på noen fine fototurer i 25 minus. 

Det ble også en kveld på Huset med omvisning i en av Norges største vinkjellere og avslutning med en skikkelig gourmetmiddag.

En stor takk til Harald som tok seg skikkelig godt av oss de dagene vi var på Svalbard.

 

 

 

Biltur Praha - Wien - Budapest i juli 2013

Vi tok flyet til Praha i starten av juli sammen med Grete og Jonny Torp. Der tilbragte vi tre dager i den flotte byen. Det ble mye sightseeing og god kraftig mat.

Selv om Kirsti og jeg har vært i denne byen flere ganger tidligere, er det fortsatt mye å se. Og med godt sommervær er det koselig bare å rusle rundt å oppleve atmosfæren og se på folkelivet her i Europas hjerte. Vi bodde på et hotell litt i utkanten av byen og fikk raskt lære oss å kjøre med den flotte undergrunnsbanen. Enkelt, rimelig og effektivt. Alle 4 var her også en tur i fjor på veg til Verona.

På rusleturene kom vi over mange fine motiver og et fransk mat- og vinmarked. Jonny tester den franske vinen.


Trivelig å sitte på Staromestska Namesti - Rådhusplassen og beskue folkelivet og kanskje ta en skikkelig matbit. Dette er bare en porsjon som jeg strevde med.

Vi hadde bestilt bil på forhånd og den sto klar på jernbanestasjonen. Nesten ny Focus stasjonsvogn. Turen til Wien gikk på kjedelig og noe slitt motorvei og et stykke på vanlig riksvei. Ca 30 mil. Ble stående i kø litt utenfor Praha, men ellers grei tur til Wien.


Wien har mange flotte monumental bygninger og vi anbefaler både byrundtur med buss og gjerne en tur med hestedrosje, Det ble også en konsert med gamle Wiener klassikere i Rådhuskjelleren.


Vi kom midt oppe i Wien filmfstival med masse aktiviteter, boder, folk, serveringer og gratis film på rådhusveggen. Frokosten ble inntatt i fred og ro på en fortauskafe.


Turen videre gikk via Bratislava i Slovakia, hvor vi spiste lunsj før vi kjørte videre til Budapest. Turen var ca 25 mil i flatt terreng. Motorvei hele veien. Ikke spesielt mye å se før vi kom fram til selve byen, men den er storslagen.

Det var varmt og godt i været og på slike dager er det fint med utflukt til øya som ligger midt i Donau. Dette er som en oase midt i den svære byen. Her er fine grøntområder og ypperlig å gå tur, joggeløyper etc.


Vi nøyde oss med en tur med elektrisk bil og et besøk i Beergarden. Det er meget rimelige priser både for å spise og drikke i Budapest.

Etter noen fine dager og kvelder i Budapest var det pakking og avreise fra Hotel Gellert for denne gang. Tilbake til Praha var en lang og kjedelig etappe på ca 53 mil, hvorav mesteparten på motorvei. Gjennom Tsjekkia, stort sett samme motorveien som vi kjørte sørover.

Det ble levering av bil, en bedre middag akkompagnert med sigøynermusikk, overnatting på Hotel Meteor Plaza midt i sentrum, tidlig opp neste morgen og Norwegian hjemover til Gardermoen.

Det var veldig greit å fly til Praha, tre netter i Praha, hente leiebil i sentrum og kjøre til Wien og Budapest. Kjøreturen på slettelandet i Tsjekkia og Ungarn var relativt kjedlig og den store opplevelsen var i byene. Der er mye å se og vi kommer gjerne tilbake en annen gang.

 



 

 

 

Biltur til Sorede i juni 2013

Kirsti og Per har planlagt å være i Sorede mesteparten av juni 2013. Vi vil kjøre bil nedover og besøke San Sebastian i Baskerland før vi kjørte over til Sorede ved Middelhavet.

Det ble litt forsinkelser underveis fordi vi måtte skifte bakhjulslager på bilen i Luxembourg. Det var tidlig på en to år gammel bil. Det ble selvfølgelig en garantisak og verkstedet i Luxembourg var meget hyggelig og gjorde en god jobb, men det ble en ekstra overnatting, noe som betydde mindre tid i San Sebastian.



Det var regn, kaldt og dårlig vær når vi besøkte San Sebastian, som viste seg å være en trivelig by med mang pintxos (tapas) barer og et flott akvarium. Det ble et kort besøk denne gang, men det frister å komme tilbake.

Vel kommet til Sorede, så reiste vi til Barcelona for å hente Stine, Sarah og Linnea, som var sammen med oss i 10 dager.




Det er fortsatt snø i Pyrineene som vi ser fra huset vårt i Sorede i juni. Og det er fint badevanni Collioure. Senere utover i juni får vi besøk av både slekt og venner før vi setter kursen nordover igjen. Denne gangen rett nordover over Central Massif som er et høyfjellsområde omkring 1100 m o h hvor det er bygd en helt ny motorvei. Vi anbefaler sterkt denne veien, som heller ikke er så sterkt trafikkert.

Vi kjører gjennom vakker natur og overnatter i vinbyen Sancerre hvor vi også benytter anledningen til å handle vin av et par av de lokale vinprodusentene. Lekre valmuer på veg til vinprodusenten utenfor Sancerre.

Vi feiret bryllupsdag i Riquewihr i Alsace og da jeg ville ha en  armagnac til avslutning, kom kelneren med 8 - 10 flasker og lurte på hvilken jeg ville ha. Til min store overraskelse fant jeg en fra 1971 - det året vi giftet oss - og det ble stor suksess. Og prisen var deretter.....

Vi tok også denne gang Kielferga hjem til Norge.

 

 

 

 

Førjulstur til Phuket i Thailand

Vi skulle ikke ha noen høst tur dette året.

Stine skulle føde og vi skulle holde oss hjemme. Linnea ble født allerede 18. september og har vokst mye og er allerede blitt ganske bevisst. Så en søndag hadde VG en stor artikkel om at det var så billige turer til Thailand før jul, og været utenfor kjøkkenvinduet var bare regn, tåke og surt. Jeg kastet meg på nettet for å se om det stemte - og det var faktisk flere alternative turer til Thailand for en rimelig penge. Vi kjøpte kun flybillett med Star Tour og bestilte selv hotell på nettet. Det var veldig besnærende å få direktefly fra Gardermoen og helt til Phuket.

Så nå sitter vi her på Surin Beach i sol og ca 30 grader. Vannet er nesten like varmt, så det er ikke særlig avkjølende. Vi prøvde å få plass på Kamala Beach på det hotellet vi har vært to ganger tidligere, men det var fullt på så kort varsel. Dermed prøver vi Surin Beach denne gangen. Men vi må si at vi anbefaler fortsatt Kamala Beach som det beste stedet. Her er en del av Hotel Manathai hvor vi holder til. Vi har direkte utgang fra rommet til et lite basseng.
Her på Surin er fortsatt mye uferdig og det er mye strøm i vannet. Ganske få turister foreløpig, men sesongen tar seg nok opp nå når vi kommer over på desember.

Nydelig strand, men litt større bølger og mer strøm enn det er på Kamala Beach.Mye god Thai mat, men også mye bra vesterlandsk mat. I dag spiste faktisk Per typisk engelsk Sunday Roast til middag (der var også en bit ribbe med sprøstekt svor), mens på bildet grilles gårsdagens Tiger reker.. Etter middag har det blitt noen barbesøk, hvor vi blant annet traff en hyggelige engelskmannen som har jobbet her nede i flere år og selvsagt fått seg familie. En annen kveld traff vi en nordmann som har vært fastboene i Pattaya i mange år. Da fikk vi høre hans oppfatning om fastboende nordmenn i Pattaya.

Det har også blitt noen turer til Kamala Beach hvor vi besøkte strandbaren til EK. Der traff vi Kristiansundere som kjenner Bjørg og Per Dahl. Det vil si at deres datter er samboer med Bjørg og Per sin sønn, Patrick. Ek var overbevist at vi kjente hverandre og koblet oss sammen på stranda.

Lækkert på Kamala Beach hvor vi også traff Gudveig og Ivar Hellerud fra Roa på Hadeland. Vi fikk oss en lang prat og noen glass vin på den koseligste strandbaren før middag.

Og mange sandslott ble det bygget på stranda i dag, men som nok ikke overlever nattens flo sjø. Noen var det lagt ekstra stor flid på å lage og det er synd de blir borte.


Bildet under viser at Patong ikke er noe egnet sted for oss. Her er det et broket folkeliv - mange mennesker - og de fleste vil selge deg et eller annet. "Alt" er å få kjøpt. Men vi tok en tur på det store shoppingsenteret, hvor det er aircondition og stort sett faste priser og ikke noen trengsel eller pågående selgere. Det hadde regnet voldsomt på formiddagen og det var mye vann i gatene. Beskjeden shopping, men bra lunsj.

Det ble flere turer til Kamala Beach og været er etterhvert blitt bedreog bedre. Loi Krathong - eller slutten på regntiden - ble feiret 28.11. Man satte da ut blomteroppsatser med brennende lys i vannet og sendte opp lyslanterner. Noen hadde også fyrverkeri. Vi fikk ikke satt ut vår blomsteroppsats i sjøen fordi det var for stor brenning. Vi fikk høre senere at de fleste thaier hadde reist til et stille vann i innlandet for å sette ut sine oppsatser - for dersom den skulle kantre betydde det stor ulykke.
Tirsdag 4. desember var det flatt hav og fantastisk vann  rundt 30 grader på Kamala Beach.

Onsdag 5.desember var det avskjedsmiddag for Kristiansundsgjengen Olsen og Sæther som nå har vært her i 14 dager. Dette var samme dag som Kongens bursdag. Kongen står veldig høyt i Thailand og det var satt ut bilde med gratulasjonsprotokoll på hotellet. Dette er en dag da det ikke skal skjenkes alkohol i Thailand. Vi hørte flere som ikke fikk kjøpe øl til lunsj, mens andre fikk øl i store kaffekrus. Det er visstnok store bøter for å skjenka alkohol denne dagen. Vi var derfor spente da vi kom til strandrestauranten til Ek ved 21 tiden. Nei nå var det så sent på dagen, sa han, at nå skulle vi få kjøpe både øl og vin!!

Dermed ble det en livat kveld med god Thai mat. På bildet ligger stekte Tiger reker med cashewnøtter. Det ble en fin forbrødring med Kristiansundere, Hadelendinger og Sørumsokninger. Som avslutning på måltidet fikk vi servert hver vår B52.

Her kjøper Kirsti banpannekake av mor sitt mobile kjøkken.

Og her sitter fruen med et glass kald hvitvin mens skumringen senker seg over Kamala Beach.

Farvel til gjengen i Ek sin strandrestaurant. Ek selv var ikke tilstede da bildet ble tatt. Han går rundt og er veldig blid for at kona er gravid - og kanskje blir det to små på en gang?? Hun skulle på ultralyd neste uke, så da får de vite.

Siste dagen drypp det vann fra taket på badet i vårt hotellrom. Avtrekket fungerte ikke. Så da ble det nytt rom på oss i hotellets nyeste avdeling. Her var det eget lite badeanlegg utenfor rommet, samt tilgang til et større badebasseng med bar.









 

 

 

 

 

Europatur med bil i juli 2012

    

Mari og familien skal være i huset i Sorede mesteparten av juli. De får også besøk av venner. Det blir da ikke plass for oss der hele tiden, men ca en ukes tid. Vi fant derfor ut at vi skulle kjøre bil nedover og ta det som en tur for å se oss om. Våre gode naboer Grethe og Jonny Torp foreslo å kjøre til Verona for å se operaen Aida. De kjører etterpå til Kroatia for å feriere der. Opera på utendørscenen i Verona har lenge vært på Kirsti sin ønskeliste, så det passet bra.

På hjemturen møter vi Ingunn og Per Stykket i Wien. De kommer dit med fly. Vi tar da hjemturen sammen via østlige deler av Europa.

Da blir det en omfattende Europa tur ut av det. Start med Kielferga, direkte til Praha, Zillertal ved Innsbruck, Verona, Vence ved Nice og Sorede. Hjemturen fra Sorede vil gå gjennom østlige Frankrike, Sveits og Østerike til Wien. Deretter via Bratislava til Budapest og fjellområdene øst i Slovakia før vi kjører over i polen ved Zakopane og drar nordover gjennom Polen og Tyskland. Nærmere rute der er ikke bestemt.

Konserthuset og det gamle krutt tårnet ligger like ved hotellet vårt.
Vi kom tidlig i land fra Kielferga og turen sørover gikk fint. Begge bilene har GPS med kartsystem og vi var spente på om de ville vise like veger. Det stemte bra da begge ble geleidet på motorveg på østsiden gjennom Berlin. Verre gikk det da Per sitt kartsystem ville kjøre tvers gjennom sentrum av Dresden istedenfor motorvegen rundt byen. Det gikk greit, men tok mye tid. Akkurat over i Tsjekkia var det tid for en pause på en bensinstasjon, da plutselig uværet brøt løs med lyn og torden, vind og regn, så vi var glade vi var inne på bensinstasjone da det verste foregikk. Regnværet forfulgte oss i retning Praha. Et par i en bil hadde nok fått vannplaning og havnet utfor vegen like før vi kom. Det dampet kraftig av kjølevannet og mannen holdt på å klatre ut av vinduet på bilen da vi kom. Vi stoppet, men bak oss kom mange Tsjekkere som bedre kunne hjelpe til idet de kunne språket. Vi kjørte derfor videre. Kartsystemet førte oss fint frem til hotellet etter 70 mils kjøring. Det er viktig å ha gateadressen til hotellet for hånden. Regnet fortsatte i Praha, så middagen ble inntatt i den koselige kjelleren på hotellet vårt - Best Western Meteor Plaza.

Kirsti og Per har vært i Praha flere ganger, men en dag som turist i Praha er alltid trivelig. Det er en fantastisk fin by med spesielt mange vakre bygninger. Med kun en dag tilgjengelig ble det satset på spasertur rundt i byen for å få med noen av høydepunktene.




Rådhusplassen med det astronomiske ur og Thyn katadralen gjør alltid inntrykk. Det samme gjør en tur opp hovedgaten til foten av Nasjonalbiblioteket for å se minnesmerket etter bl.a. Jan Palach som brente seg til døde som en protest mot den Sovjetiske innvasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968. Dette er historie fra vår egen tid og jeg minnes tydelig de sterke scenene fra TV når stridsvognene kom brasende inn i Prahas gater.






En rusletur i gamlebyen og på Karlsbroa er en opplevelse med enormt folkeliv og kunstnere av alle slag. Jazzbandet spilte gode gamle låter som ga en fin steming blant de mange turistene.




Det var nesten 30 grader i Praha, så det smakte med litt leskedrikk underveis.

Siste kvelden ble det middag i kjelleren på det gamle og flotte konserthuset. Dagens spesialitet var en diger and med dumplings og rødkål. Veldig godt bortsett fra dumplings.. Der var levende musikk med trekkspill og kontrabass. Skikkelig stemning. 

Fra Praha til Zillertal i Østerike

Etappen fra Praha til Østerike var relativt kjedelig, men det gikk raskt unna. Forbi Plzen til Tyskland og Mûnchen i retning Innsbruck. Like før Zillertal tok vi av motorvegen for å finne et sted for overnatting. Ca 50 mil. I første landsby inn i Zillertal fant vi Hotel Alpenblick, som hadde ledige rom. For dobbeltrommet inklusive abendessen (full 4 retters middag) og frokost betalte vi 80 Euro. Fantastisk rimelig og god standard. Det var en kraftig middag, noe som gjorde at Jonny og Per måtte ha flere snapser med Williams - birne (Pæresnaps). Ble også en liten tur på landsbyens treffsted hvor det var gemütlich stemning og vi fikk litt "prøvejodling" fra en av gjestene.

Fra Zillertal til Verona.

Søndag var det tidlig oppe og klar for siste etappe frem til Verona. Det var mye søndagstrafikk og mange tyskere og østerikere som nok startet ferie og var på tur sørover. Noe kø ble det for å betale bompenger over Brennerpasset, men ikke store forsinkelsen. Turen gjennom det storslagne fjell landskapet og ned til slettelandet i Italia gikk fint. Ca 27 mil og vi var framme i Verona i god tid til lunsj. Jonny ble meget betenkt da GPS damen ba ham svinge den store Mercedesen inn den smale gaten til venstre for å komme fram til hotellet. Men gjennom mange smale gater kom vi fint fram til Hotel Milano, som ligger like ved opera arenaen. Det kunne ikke vært mer sentralt. Garasjeplass fikk vi også. Hotellets bil-stuer fikk plass til utrolig mange biler i den lille garasjen.



Endelig var vi ved målet. Det var ca 30 grader og et yrende folkeliv på plassen foran arenaen. Vi spiste en nydelig lunsj i en sidegate, hvor Jonny og Per ble helt overveldet av den gode smaken i sin spaghetti rett med blåskjell. Beste retten på hele turen. Det ble tid til en lang spasertur for å se en del av den fine byen med smale gater og store torg. Utrolig godt med en dusj før middag på torget mens vi så på folkelivet som gjorde klar for opera forestillingen Aida. Gode billetter var innkjøpt på internett for lenge siden. Forestillingen begynte ikke før kl. 21.15 og det var da i ferd med å bli mørkt. Vi, og ca 20.000 andre, ble nå med på en fantastisk operaforestilling som varte i 4 timer. Handlingen var enkel, men det var en imponerende oppsetning med sang og musikk som helt tok pusten fra en. På den svære utendørsscenen var det i tillegg til solistene store kor og i en scene et helt orkester i tillegg. Når Aida sang sin siste fabelaktige sang kl. 1 om natta, soldatene sto med sine tente fakler på toppen av arenaen - og månen kom frem bak det hele, da var det en stemning som vi fikk gåsehud av. En fantastisk opplevelse!!!!

Det var ikke tillatt å ta bilder under forestillingen - så her blir det ikke noe å vise. Etter forestillingen ble restaurantene på plassen igjen fyllt opp av begeistrede tilskuere som enten bare skulle ha ett glass for å fordøye det hele med - eller full middag. Når vi tok kvelden ved halv tre tiden var det ennå full bespisning på restaurantene!



Fra Verona til Vence ved Nice

Så var tiden kommet for å skille lag med Grete og Jonny, som kjører videre til Kroatia og til Split, mens Kirsti og Per fortsetter mot Sorede. Det har vært hyggelig å reise sammen på denne måten. Vi har hele tiden kjørt i følge og skiftet på å kjøre først. Det har vært trivelig med raster underveis og ikke minst om kveldene når vi er fremme.

Men nå går turen hvert til vårt. Vi har ca 100 mil igjen å kjøre og tok sikte på å overnatte hvalveis, som er et sted rundt Nice. Vo tok sikte på den lille byen Vence i fjellet ovenfor Nice. Har hørt at Glommabreddens Akevittlaug skal dit til høsten og ble nyskjerrig på å se den. Turen gjennom Italia gikk raskt, men i kjedelig flatt terreng nesten helt til Genova. Fra Genova og langs kysten ble det mye svinger og bakker på motorvegen. Etter litt kart trøbbel for å finne riktig avkjøring ved Nice, kom vi oppover en meget svingete veg til Vence. Byen var mye større enn vi hadde trodd. Parkerte i parkeringshus under torget og fant navn og adresse på noen hoteller på døra til et stengt turistkontor. Valgte ett hotell som skulle ligge på en plass og spurte i isbaren ved siden av hvor dette var. Jo, det er her det svarte gubben og pekte på huset ved siden av. Der fikk vi hotell midt på torvet i Vence og 100 meter fra inngangen til gamlebyen. Det synes vi var bra klokka sju om kvelden. Gamlebyen var en grei liten by med en god del restauranter. Forøvrig fikk vi ikke sett så mye mer.

Fra Vence til Sorede

Vi har ennå 50 mil å kjøre og ønsker å komme fram til Sorede i "skikkelig tid". Ble anbefalt å kjøre innom landsbyen St. Paul på veg ned fra Vence. Traff ikke vegen dit, men fikk et flott utsyn over St. Paul der vi kjørte forbi. Vi kom etterhvert over på motorveg A9 som kommer ned fra Lyon og går sørover langs middelhavskysten mot Spania. Vet det ofte er stor trafikk der, men i dag var deg ganske brukbart. De siste 50 milene gikk raskt. Framme kl. 16.15. Det ga oss tid til et fantastisk godt bad i Middelhavet etter innsjekking av bagasjen. Vannet holdt 23 grader!!



Deilig med bad på vår lokale strand. Så rakk vi å se kaktusen i gata utenfor huset vårt blomstre. Det er første året at vi ser den blomstre. Den blomstrer ikke hvert år. Selve kaktusen er bare ca 1,5 m høy. Hele den lange staken er en del av blomsten som ses helt i toppen.

Det blir godt med badeferie noen dager.

 Sorede

Vi hadde noen fantastisk fine dager i Sorede sammen med Mari, Gavin, Oscar og Felix.



Masse bading og hyggelig samvær. De skal være der ytterliger 14 dager, mens Kirsti og Per setter kursen nordover den 18. juli.

Sorede - Wien

Det var hardt å reise fra Sorede i 32 grader og strålende sol, men avtalene for hjemturen er bestemt. Første etappe gikk retning Sveits og vi endte opp i Aix Les Bains et stykke nord for Grenoble. Ca 56 mil. Trodde vi kom til en liten by ved en sjø, men den var større enn som så. Etter at vi fant et greit 2 stjernes hotell uten air condition, men på skyggesiden, fant vi et veldig koselig sentrum med mange ute restauranter. Spiste deilig middag på torvet. Gågatene var fulle av folk og hyggelige vinbarer....


Vi må skryte av de franske rasteplassene, som er fantastiske fine, store og rene. God plass og bord og stoler i skyggen under trærne. Ordentlige toaletter med papir. Gratis å bruke. Kaffen på automatene på bensinstasjonene er rimelig og god.

Dag nummer to gikk videre mot Sveits og Østerike. I motsetning til Frankirke, hvor du betaler på motorveien etter hvor langt du ha kjørt, må vi på grensa til Sveits betale et engangsgebyr på ca kr 250,- for å kjøre på motorveier i 2012. Motorveiene er flotte og noen av rasteplassene likeså. Men pass opp for prisene, som er omtrent som norske. Ca kr. 70 for en jordbærterte med kaffe!!

En bratwurst med pommes frites til lunsj kostet ca kr. 120,-. Dette er ikke priser vi er vant til fra Frankrike og heller ikke som vi fikk i Østerike. Dag nummer to gikk gjennom Sveits nordover til Bodensjøen og så sørover mot Arlberg og Innsbruck. Regnet kom i stigningene opp mot Arlberg og vi gikk glipp av fin utsikt. Mange tunneler og den lengste var på ca 15 km, pris ? 8,50. Innover mot Innsbruck letnet regnet og vi kom fram til den lille landsbyen Schlitters nederst i Zillertal, hvor vi overnattet på tur sørover. Kjørt ca 66 mil og tid for overnatting kl. 18. Denne gangen på Gasthof Jäger. Smakte godt med Jegersnitzel, Zillertalpils og Williams Birne til middag. Bra Gasthof.


Utsikten fra rommet på Gasthof Jäger.
Dag nummer tre gikk fram til Wien, ca 43 mil. Mototrveg først tilbake inn i Tysklang og så til Salzburg som ligger like over grensa. Fin motorveg, særlig siste stykket hvor landskapet var helt flatt og med tre filer kunne det gå ganske fort. GPSen førte oss fint frem til hotell Astoria ved operaen og gågata midt i sentrum. Stoppet 50 meter for tidlig og måtte gå frem til hotellet, hvor Per Stykket kommer ut og tar imot. Han og Ingunn hadde nettopp ankommet fra flyplassen. Godt timet når vi har kjørt 166 mil og de har flydd fra Oslo via Riga! Dørvakta ordner plass til bilen rett utenfor hvor vi kan ta ut bagasje. Deretter anvisning til parkeringhus under operaen, hvor hotellet har rabattert parkering.

Wien

Wien er en fantastisk fin by. Det er flotte bygninger hvor du snur deg og kan nyte utsikten fra en av de mange uteserveringene, eller bli med på en sight seeing bus   (noe som sterkt anbefales). Vi tok en slik med byrundfart og tur til Schønbrunn. På den korte tiden vi var i byen, fikk vi med oss en del høydepunkter, men også en klar oppfatning av at vi må tilbake hit i flere dager, f.eks. en lang weekend. Da vil det også være mulighet å få med seg en eller flere av de mange konsertene som til stadighet arrangeres i denne musikkhistoriske byen.


Schønbrunn var en opplevelse. Ikke tillatt å fotografere innendørs. Det ble også tid til et kveldscruise med middag på en del av Donau og det spesielle kanalsystemet som er gravd ut for å ta unna vannet (spre vannet) fra Donau i flomperiodene. Travelt med kun to overnattinger, men vi fikk da med oss både ekte Wiener Schnitzel og imponerende kake og kaffe på en av de mange utekafeene.

Bratislava og Budapest

Bratislava i Slovakia ligger kloss inntil grensa mot Østerike og det tok bare en liten time å kjøre dit på motorvei.Vi visste lite om Bratislava, som er en relativt liten hovedstad med kun 430.000 innbyggere og vi visste ikke hvor i byen vi skulle stoppe. Spurte noen ungdommer som forklarte oss veien til parkering ved gamlebyen - og der var det trivelig! Masse turister i gamlebyen. Rakk en rask runde og lunsj, før vi måtte reise videre.

Ca 2 timer lenger sørøst ligger Ungarn og Budapest, kun 28 mil fra Wien. Her hadde vi bestilt rom på Hotel Gellert, byens gamle ærverdige badehotell ved Donaus bredd. Flott mottakelse av uniformerte karer som ordnet bagasje og parkeringen foran hotellet. Fikk flott parkeringsplass rett ved inngangen og rom med terrasse og utsikt over Donau!! Hotellet er gammelt og noe slitt. Noen vil si det er en gammel mastodont, men vi synes det har en fantastisk god og gammel stil og atmosfære. I hotellet er både innendørs svømmehall og utendørsbasseng, samt meget varmt termalbad. Åpent både for hotellets gjester og byens befolkning. Hotellet ligger på Buda siden av Donau med fin utsikt over sentrum av Pest.


Vi

Vi spurte parkeringsgutta om de kunne anbefale en skikkelig ungarsk restaurant med musikk første kvelden. Og det kunne de. Rett rundt hjørnet på hotellet var det en god gammel restaurant med flott sigøynermusikk. Akkurat det vi var ute etter. Nydelig ungarsk gulasj, musikken var fabelaktig god og de spilte hele kvelden.
I Budapest tok vi også sight seeing buss rundt om i byen. Det er en fin måte å skaffe seg oversikt på, samt at en blir gjort oppmerksom på hvor spesielle bygninger og institusjoner er plassert. Også Budapest er proppet full av flotte byggverk. Ikke mulig å se så mye i løpet av halvannen dag, så her må en også satse på å komme tilbake ved en annen anledning. Fikk tatt noen bilder fra taket på en humpete buss, så kvaliteten er ikke helt på topp, men viser litt av hva som finnes. Det mest storslåtte motiv er parlamentet som ligger med sine mange tårn på bredden av Donau.

En skikk i Øst Europa er for par som gifter seg å sette en hengelås på en bru og så kaste nøkkelen i elva. Mange par hadde gjort dette på bruene i Budapest, slik som her.

Et besøk i den digre og livlige mathallen i Budapest er en fargerik opplevelse. Generelt var prisnivået i Ungarn ganske gunstig for oss og det ble gjort noen rimelige innkjøp.

Det var tett med spreke "innkastere" langs restaurantene i gågatene.

 

Slovakia - Strbske Pleso - Vysoky Tatry

Etter hyggelige og opplevelsesrike dager i Budapest, gikk turen rett nordover og tilbake inn i Slovakia. Her var det ikke noe motorvei og turen gikk videre på vanlige landeveier. Vi hadde ikke noe helt konkret mål denne dagen, bare at vi skulle opp i Tatra fjellene.


En forventingsfull gjeng venter på pølsa!


Vi fikk erfare at veikroene langs landeveiene i Slovakia ikke holdt samme standard vi var vant til ellers på turen. Det var ikke så mange av dem, så vi kastet oss inn på en enkel en med skyggefull uteservering i varmen. Ingen i serveringen kunne engelsk eller tysk, men de hadde en meny på engelsk/tysk. Det var ikke så mange kjente retter for oss og vi satset alle på bratwürst med pommes frites. Det ble en stor overaskelse når pølsa kom. Det var en diger en med tykt skinn. Innmaten var tilnærmet lungemos som ikke virket helt gjennomstekt. Smaken var ikke god og alle fikk problemer. Per H. tok en rask tilleggsbestilling av gulasj suppe, noe som alltid er en grei rett. De andre trumfet i seg en del av pølsa og alle potetene. Per S. klarte det med god hjelp av store mengder ketchup. Ingen av personalet skjønte noe da vi spurte etter sennep på engelsk eller tysk. - Men billig var det!

Vi kjørte gjennom bølgete landskap og små landsbyer mens vi stadig kom høyere. Etterhvert dro vi østover på en høyslette med kurs for Strbske Pleso. Vi husker dette stedet fra World Cup på ski i nordiske grener. Det var egentlig ikke noe sted, men en del hoteller spredt ut over et ganske stort område, samt to hoppbakker og en skistadion. Den store bakken var ikke i bruk, men i 90 meters bakken var det lagt plast for sommerskihopping. Selvsagt var det også flere skiheiser og alpinløyper. Nå på sommeren var det imponerende mange fotturister å se, så det er tydelig et populært sted både sommer og vinter. Det ligger fint til 1350 m over havet ved foten av de høye Tatra fjellene som går opp til ca 2.600m. På nordsiden av Tatra fjellene ligger Zakopane i Polen.

Dette må være den Slovakiske versjon av Ludvik!

Hotellene i Strbske Pleso var ikke akkurat i vår stil.

Men Grand Hotel i VysokeTatry var mer en stil vi likte. Vysoke Tatry er selve skisport byen, som ligger lenger ned fra fjellet.

Tilbake ned på høysletta la vi kursen mot Polen og Bielsko Biala. Veien gikk igjen oppover, men før vi kom til grensa dukket dette slottet opp i en liten landsby vi kjørte igjennom. Det viste seg at dette er en av de mest besøkte turistattraksjoner i Slovakia, men det var meget langt å gå opp til selve slottet. Det ble derfor bare beskuet fra landsbyen mens vi spiste lunsj. Og her holdt lunsjen en helt utmerket standard.

Polen - Bielsko Biala og Wroclaw

En stadig smalere, men grei "norsk riksveg" førte oss opp mot grensen og etterhvert over til Polen. Det er nå en total endring ved grensepasseringene i Europa i forhold til for noen år siden. Grensekontrollen er helt borte innenfor Schengen området og i noen tilfeller var det ikke helt klart å se når vi kom inn i et nytt land. Veldig positivt for oss som er innenfor, men det setter store krav til å kontrollere yttergrensene for Schengen området. I Polen kom vi gjennom mange landsbyer på vei nordover. Landsbyene var meget velholdte med nymalte hus og mye blomster i hager og fellesarealer. I Bielsko Biala (175.000 innbyggere) hadde våre venner Jurek og Pjotr, som tidligere har jobbet i Sørum, bestilt et meget rimelig, men rent og fint hotell til oss. Om kvelden var det middag med polsk og norsk forbrødring på en trivelig restaurant med meget god mat. Jurek og Pjotr, som i dag driver en stor møbelforretning i byen, kunne fortelle at de økonomisk dårlige tidene også var sterkt merkbar i Polen. Svært få hadde råd til å kjøpe møbler. Så forretningen går for tiden dårlig.

Det flotte rådhuset i Bielsko Biala.

Etter råd fra våre polske venner tok vi en omvei for å finne motorveien mot Wroclaw. Dette på grunn av store veiarbeider hvor det blir enorme køer. Det er stor trafikktetthet i Polen og det satses mye på å bygge flere motorveier. Vi kom etterhvert inn på den fine motorveien mellom Krakow og Wroclaw og da gikk det unna. Også i Wroclaw hadde våre polske venner bestilt supert hotell like ved Gamlebyen. Wroclaw (eller Breslau som den het mens den var tysk før krigen) har i dag ca 700.000 innbyggere. På tross av store ødeleggelser under krigen overlevde mange av de originale bygningene og etter krigen ble gamlebyen gjenoppbygget. I dag er gamlebyen en unik by i europeisk sammenheng. Først og fremst er torget med sine flotte kjøpmannshus severdig. Torget er den nest største plassen i Europa etter markedsplassen i Krakow.


Det var godt over 30 grader da vi kom til Wroclaw. Vi søkte inn på den første uterestauranten som var i skyggen. Der hadde de både kalde drikker og god mat. Det eldgamle huset hadde også mange rom og salonger nedover i den dype kjelleren.

Rådhuset i Wroclaw.

Disse to karene sto på trappa til et av husene i Gamlebyen.

Fra Polen til Tyskland - Celle

Fra Wroclaw la vi oss på motorveien ganske rett vestover mot Tyskland og Dresden og krysset vår egen rute på veg sørover. Fortsatte så nordvestover forbi Leipzig og Magdeburg. Vi hadde staket ut kursen til Celle, men - som det ofte er i Tyskland - ble det stopp på motorveien. Det ble ikke gitt noen informasjon, så det var antakelig en ulykke, som gjorde at trafikken sneglet seg fram. Etter 40 minutter i sneglefart kom vi til første mulige avkjøring. Vi kjørte av her og måtte improvisere. På kartet fant vi en liten by som heter Wittingen øst for Celle. Ferden gikk da videre på fine småveier. Vi var innom mange landsbyer og her var GPSen god å ha for å komme videre. Wittingen viste seg å være en trivelig liten by, noe større enn vi trodde med to hoteller. På hotell Nøhre møtte vi en trivelig vertinne som hadde ledige dobbeltrom til 60 euro med frokost og hun fikset både kald øl og snaps til oss mens vi bar inn koffertene. Hun forklarte at de nå hadde ferske pfifferlingen (kantareller) som ekstra tilbehør på 



middagen. Så da ble det hjortefilet med masse kantareller. Godt var det at vi tok middagen på hotellet, for plutselig bøttet det ned med et voldsomt regnvær. Byen hadde også et eget lite bryggeri som laget utmerket Wittinger Premium. I hotellets bar var det tydelig et stamsted for nabolagets karer, så det ble en trivelig kveld mens regnet bøttet ned ute......Legg merke til de mange solcellepanelene på taket av hotellet. Slike tak har det blitt flere og flere avi Tyskland. Flere steder er det også etablert store solcelleparker på svære jorder. Det gis visstnok betydelig statlig støtte for å nyttiggjøre solenergi som alternativ i forbindelse med at atomkraften etterhvert skal fases ut.






 

 

 






 


 

 

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 

Tur med Hurtigruta juni 2012

Vi har lenge snakket om å ta en tur med Hurtigruta. Dette ble aktualisert da våre svenske venner Margareta og Anders også hadde dette i tankene. Opprinnelig var det løse planer om dette allerede i 2011, men vi fikk ikke plass til det med det omfattende reiseprogrammet vi hadde.

11. juni møttes vi i Trondheim og gikk ombord i Kong Harald på vei nordover.

Mer om denne flotte turen kommer senere.

Vinteren og våren 2012

Det ble tre turer til Sorede i løpet av vinteren og våren.

Mer om dette kommer senere.

Biltur hjemover mot Kiel

Etter en måned i Syd Frankrike tar vi turen hjemover med bil sammen med Ingunn og Per. Vi skal ta det med ro og bruke noen dager gjennom Frankrike og Tyskland.

Noe av det første som møter oss på den fantastisk nye og flotte motorveien nordover gjennom sentral Frankrike - A75 - er viadukten ved Millau. Den er verdens høyeste viadukt og et praktfullt byggverk.



Mer om denne turen kommer senere.

September i vårt hus i Sorede, Frankrike

Praktiskt talt hele september var vi i Sorede.

Først sammen med Stine, Tomas og Sarah. Litt tid alene før Ingunn og Per ankom og vi startet forberedelsene til den store feiringen av Marits 60 års dag.

Vær og temperatur var fantastisk hele måneden og Sarah, sammen med oss alle satte stor pris på det deilige badevannet.



Det ble som regel noen lange frokoster på terassen før kursen ble satt for badestranda.


En dag gikk vi oss på en restaurant med levende hummer i et kar. Den var fra en lokal fisker og skulle være fisket i nærheten. Vi falt for fristelsen til en ekstravagant ferielunsj. Men da hummerne kom på bordet ble Sarah meget betenkt på å spise det fine dyret som nå var blitt helt rødt. Etter en liten smak gikk imidlertid maten ned på høykant. De voksne syntes også det var en meget god lunsj!!

Flyfoto av Peyreperuse

Sammen med våre svenske venner Margareta og Anders, som nå er bosatt i Fitou, ca 45 min. fra Sorede, dro vi en dag inn i en liten fjelldal for å besøke den gamle katar borgen Peyrepertuse. Det var først en bratt tur opp med bil et stykke og så en passe gåtur før vi var oppe. Vi ble belønnet med en fantastisk utsikt. Katarene bygde og søkte tilflukt i slike borger for å slippe unna henrettelsene som fulgte med korstogene i Frankrike på 1200 tallet. Det er utrolig å se hvordan de for mer enn tusen år siden bygde borger på toppen av de mest utilgjengelig fjell, men det var vel slaver som egentlig bygde.....

Etter turen opp til borgen, smakte det med lunsj i en bitte liten restaurant i en bitte liten landsby i nærheten. Damen hadde ikke skrevet noen meny, men fremførte den på fransk - så det ble litt spennende å se hva som kom på bordet. Godt smakte det i alle fall!

Hjemturen ned til hoved dalen gikk gjennom en trang kløft - Gorge - med en liten elv i bunnen. Det var meget vilt og trangt. Vegen var i noen strekninger delvis hugget inn i fjellet. Det var så trangt og smalt at det kun var tillatt for personbiler. Ikke bare på Vestlandet det er ville veger nei!

Det ble dekket langbord i hagen. Været var lækkert og det var stor steming helt fra start. Sjefskokk Trond vartet opp med helgrillet lammelår og nydelig vin fra den lokale Greven.


Marits datter Synne holdt en fantastisk flott tale til sin mor og latteren runget. Stemingen var stor helt ut i de små timer.

Feiringen ble avsluttet med en gedigen brunsj for hele selskapet på søndag - nokså sent....

Og jubilanten var i strålende humør hele tiden!

 

 

 

Og så ble det tid til sykkeltur

Sammen med Sissel og Jon Haug tok vi med racer syklene og dro til Sverige for å sykle.

Vi kjørte til øst siden av Väneren hvor vi tok inn på en herregård vi kjente fra tidligere, nemlig Knistad Herregård.


Herifra ble det noen fine turer og en bedre middag med overnatting.

Siden kjørte vi til østsiden av Vätteren, hvor vi tok inn på Gyllene Uttern ved Gränna.

Ypperlige sykkelforhold og her hadde vi noen fine turer langs Vätteren, helt til vi fikk den tragiske meldingen om hva som hendte i Norge den 22. juli.

 

Besøk i Molde

På hjemturen fra Grip kjørte vi over den nå så kjente Atlanterhavsveien og til Molde hvor vi besøkte min gamle kamerat fra Kristiansund, Henry Larsen og hans Eli.

Der ble samtlige sysselsatt på kjøkkenet med å lage blandaball - Kristiansunds nasjonalrett!

Og så ble det hyggelig samvær med Eli og Henry som vi ikke hadde sett siden de var i Sorede i 2010.

Dagen etter fortsatte ferden oppover Romsdalen som viste seg fra sin beste side.

Vi anbefaler også et alternativ til E6 sørover til Østlandet.

Det er fra Hjerkinn, ned til Folldal. Ta av og kjør på østsiden av Rondane med storlagen utsikt til Nasjonalparken ned til Enden og videre ned til Atna hvor du kjører inn på riksveg 3 gjennom Østerdalen. Det er faktisk en kortere rute enn å følge Gudbrandsdalen - god veg og mye mindre trafikk.

 

 

Reiseaktivitetene fortsetter

Vi har nå kommet til at vi vil fortsette med denne reisebloggen en stund til.

Reiseaktivitetene siden vi kom hjem fra Østen har vært ganske store og vil være det en tid fremover også i 2012.

 

Sommeren 2011 ble det ganske mye reising både innenlands og utenlands.

Sammen med Ingunn og Per hadde vi noen flotte dager i Bergen og en ganske fantsastisk biltur nordover på Vestlandet, innover hele Sognefjorden til Skjolden, opp og over Sognefjellet til Vågå, over Valdresflya, Jotunheimvegen, ned til Gausdal og hjem. Passerte en flaggsmykket Gausdal den dagen Edvald Boasson Hagen vant etappeseier i Tour de France!


Utrolig flott vær i Bergen og innover Sognefjorden.


Griegs Trollhaugen i Bergen.                Liten var han, men komponere musikk kunne han!

Bussturister fra Italia ser på utløper fra Jostedalsbreen sammen med oss.

Turen opp og over sognefjellet var fantastisk - også denne gangen.

 

Gjensyn med Thailandsfarere på Grip

Under vårt opphold på Kamala Beach ble det avtalt at Sørum gjengen skulle møtes igjen hos Bjørg og Per Dahl på deres ferieparadis ute på øya Grip utenfor Kristiansund. Bjørg og Per har hus der ute. Det har også min bror Olaf Erling. De har felles nøst og båtplass. Der ble det et hjertelig gjensyn siste helga i juli.

 


På Grip ble det lagt opp til et fantastisk krabbefiske med båtene til både Per og Olaf Erling. Først måtte vi fiske agn og så sette teinene.

Det ble et riktig godt vær og bra krabbefangster.
Lørdag kveld ble det dekket til havets festbord i det felles nøstet til Per og Olaf Erling hvor en stor del av krabbene ble spist rykende ferske.



Det ble et minnerikt opphold på Grip med fine fiske- og krabbeturer, samt hyggelig samvær til langt ut i de lyse nettene.


Også på søndag var det godt med litt krabbe til lunsj.

En stor takk til Bjørg og Per for enestående gjestfrihet, som vi alle satte stor pris på.

Ørnene har landet

Ja, vi er landet og trygt hjemme i Sørum.

Sammen med Sørumgjengen reiste vi til Bangkok lørdag kveld. Sørumgjengen reiste videre med Thai direkte til Oslo, mens Kirsti og Per måtte overnatte en natt i Bangkok for så å reise med Swiss via Zurich til Oslo på søndag.

Det ble en bitteliten shoppingrunde i Bangkok på søndag og vi fikk fyrt opp PCen i baren på hotellet slik at vi fikk med oss VM og Nortugs gull på søndag.

Vår hjemreise ble noe lenger enn planlagt. Straks vi hadde satt oss i flyet i Bangkok, så begynte det å regne, lyne og tordne så kolosalt at vi ikke fikk lov til å ta av fra flyplassen. Vi ble sittende å vente 2 timer i flyet før vi kunne dra. Det betydde at vi ikke rakk Osloflyet i Zurich, men kom med et fly til Frankfurt og derfra med Lufthansa til Oslo, bare 3 timer forsinket. Kirsti sin koffert ble stående igjen i Frankfurt og kom hjem til oss neste formiddag.

Vi kom ut for en ny opplevelse på Gardermoen idet vi ble stoppet i tollen. En ung og tydelig fersk ung dame gikk gjennom hele bagasjen vår. Alt måtte pakkes ut, både suvernirer og skittentøy. To av suvenirene ble røntgenfotografert. De fant imidlertid ingenting av interesse. Den unge tollbetjenten var imidlertid en reiselysten dame som var veldig interessert i hvor vi hadde vært og hva vi synes om stedene. Så det var en hyggelig stopp i tollen!

Per kom hjem med litt feber og vondt i kroppen, men på onsdag har dette gitt seg, så nå har formen kommet tilbake og jetlegen i ferd med å gi seg.

Ringen er sluttet etter en begivenhetsrik, interessant og vel gjennomført reise i store deler av Sørøst Asia. Inntrykkene er utrolig mange og tar lang tid å fordøye. Nå er de lagret langt bak i hodet. Noe er nedskrevet. Noe er kommet på bloggen, men de fleste minnene kommer nok fram når vi etterhvert får sortert alle bildene og vist fram noe av det vi har opplevd.

Flere har bestilt bildevisning, så det blir nok en stor redigeringsjobb på oss framover våren. Vi hadde også tenkt en liten oppsummering på bloggen, så vi får se hva tiden tillater de første dagene.

Det var også utrolig godt å møte familien igjen og se barnebarna komme springende mot oss. Det gjør godt for besteforeldre som har vært borte en stund.

Freedom Beach 6 - Sea Hunter

Vel hjemme etter en fin tur med Sea Hunter og noen stolte båtførere.

Freedom Beach 5

Turen hjem gikk på helt flatt hav og vi brukte kun 30 minutter i full fart med Sea Hunter.

Det var mange fantastisk flotte villaer å se på klippene. Disse villaene ble visstnok bebodd av meget rike utlendinger, bl.a. skulle Madonna eie en av dem.

Kanskje er det den Kirsti og Irene har fått øye på.

Freedom Beach 4

Her er vi klar til hjemreise etter en fantastisk dag på Freedom Beach.

Det er trist å reise fra en slik idyll, men flybilletten hjem er klar.....

Freedom Beach 3

Det var mange idylliske motiver på denne stranda.

Freedom Beach 2

Freedom Beach er en strand på Phuket øya som det kun er adkomst til med båt. Turen fra Kamala Beach gikk på 40 - 45 minutter.

Vi kom fram til et fantastisk sted med nydelig strand, høye palmer og sol, sol, sol.....

Vi kom tidlig, men etterhvert kom det mange flere båter med folk, så etterhvert ble det ganske folksomt, men det var god plass til alle.

Freedom Beach

Fredag ble det tur til Freedom Beach. Turen var planlagt til torsdag, men måtte utsettes på grunn av at Mona F. måtte til legen for et myggestikk som var opphovnet og så stygt ut.

Mona F fikk legeforbud mot å bade i sjøvann og måtte være ved poolen på hotellet, mens resten av gjengen dro med longtailbåt til Freedom Beach.

Mona K var noe skeptisk til for mye sjøfart, men turen gikk strålende i rolig sjø.

Edvin og longtailbåten

Edvin ble fasinert over longtailbåtene de bruker i Thailand.

Det er en slank og fin båt med en diesel bilmotor bak. På denne er det festet en lang hale (longtail) hvor det er en propell i enden. De har en fenomenal evne til å manøvrere og å snu båtene med denne longtailen.

Med en skikkelig motor kan båtene gå ganske fort.

Edvin har lyst til å bygge en slik og kjøre på Glomma og Rømua hjemme i Sørum......

Bjørg og Per på Kamala Beach

På Kamala Beach møter vi to som har vært her mange ganger. Bjørg og Per Dahl fra Kristiansund. Svoger og svigerinne til min bror Olaf.

De bor oppe i leiligheten vi ser bak. Første etasje inneholder kjøkkenet til stamrestauranten på stranda - Freedom Restaurant og Bar.

Bjørg og Per bor der hvert år i januar og februar.

Damene bader på Raya

På Raya var det helt krystallklart vann og hvit sand, så det var veldig lækkert å bade.

Det synes også Kirsti, Mona K., Mona F. og Irene.

Tilbake på Raya Beach

Etter snorklingen bar det tilbake til Raya Beach for lunsj på en restaurant inne på øya.

Det var meget varmt å gå de få hundre meterne fram til restauranten.

Forøvrig var det en meget flott resort med bungalower på øya. Vakten stoppet oss i porten. Tydet på meget høy prisklasse.

Les mer i arkivet » April 2015 » Juli 2014 » November 2013
hits