kirstiogper

Mari og familien skal være i huset i Sorede mesteparten av juli. De får også besøk av venner. Det blir da ikke plass for oss der hele tiden, men ca en ukes tid. Vi fant derfor ut at vi skulle kjøre bil nedover og ta det som en tur for å se oss om. Våre gode naboer Grethe og Jonny Torp foreslo å kjøre til Verona for å se operaen Aida. De kjører etterpå til Kroatia for å feriere der. Opera på utendørscenen i Verona har lenge vært på Kirsti sin ønskeliste, så det passet bra.

På hjemturen møter vi Ingunn og Per Stykket i Wien. De kommer dit med fly. Vi tar da hjemturen sammen via østlige deler av Europa.

Da blir det en omfattende Europa tur ut av det. Start med Kielferga, direkte til Praha, Zillertal ved Innsbruck, Verona, Vence ved Nice og Sorede. Hjemturen fra Sorede vil gå gjennom østlige Frankrike, Sveits og Østerike til Wien. Deretter via Bratislava til Budapest og fjellområdene øst i Slovakia før vi kjører over i polen ved Zakopane og drar nordover gjennom Polen og Tyskland. Nærmere rute der er ikke bestemt.

Konserthuset og det gamle krutt tårnet ligger like ved hotellet vårt.
Vi kom tidlig i land fra Kielferga og turen sørover gikk fint. Begge bilene har GPS med kartsystem og vi var spente på om de ville vise like veger. Det stemte bra da begge ble geleidet på motorveg på østsiden gjennom Berlin. Verre gikk det da Per sitt kartsystem ville kjøre tvers gjennom sentrum av Dresden istedenfor motorvegen rundt byen. Det gikk greit, men tok mye tid. Akkurat over i Tsjekkia var det tid for en pause på en bensinstasjon, da plutselig uværet brøt løs med lyn og torden, vind og regn, så vi var glade vi var inne på bensinstasjone da det verste foregikk. Regnværet forfulgte oss i retning Praha. Et par i en bil hadde nok fått vannplaning og havnet utfor vegen like før vi kom. Det dampet kraftig av kjølevannet og mannen holdt på å klatre ut av vinduet på bilen da vi kom. Vi stoppet, men bak oss kom mange Tsjekkere som bedre kunne hjelpe til idet de kunne språket. Vi kjørte derfor videre. Kartsystemet førte oss fint frem til hotellet etter 70 mils kjøring. Det er viktig å ha gateadressen til hotellet for hånden. Regnet fortsatte i Praha, så middagen ble inntatt i den koselige kjelleren på hotellet vårt - Best Western Meteor Plaza.

Kirsti og Per har vært i Praha flere ganger, men en dag som turist i Praha er alltid trivelig. Det er en fantastisk fin by med spesielt mange vakre bygninger. Med kun en dag tilgjengelig ble det satset på spasertur rundt i byen for å få med noen av høydepunktene.

Rådhusplassen med det astronomiske ur og Thyn katadralen gjør alltid inntrykk. Det samme gjør en tur opp hovedgaten til foten av Nasjonalbiblioteket for å se minnesmerket etter bl.a. Jan Palach som brente seg til døde som en protest mot den Sovjetiske innvasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968. Dette er historie fra vår egen tid og jeg minnes tydelig de sterke scenene fra TV når stridsvognene kom brasende inn i Prahas gater.

En rusletur i gamlebyen og på Karlsbroa er en opplevelse med enormt folkeliv og kunstnere av alle slag. Jazzbandet spilte gode gamle låter som ga en fin steming blant de mange turistene.

Det var nesten 30 grader i Praha, så det smakte med litt leskedrikk underveis.

Siste kvelden ble det middag i kjelleren på det gamle og flotte konserthuset. Dagens spesialitet var en diger and med dumplings og rødkål. Veldig godt bortsett fra dumplings.. Der var levende musikk med trekkspill og kontrabass. Skikkelig stemning. 

Fra Praha til Zillertal i Østerike

Etappen fra Praha til Østerike var relativt kjedelig, men det gikk raskt unna. Forbi Plzen til Tyskland og Mûnchen i retning Innsbruck. Like før Zillertal tok vi av motorvegen for å finne et sted for overnatting. Ca 50 mil. I første landsby inn i Zillertal fant vi Hotel Alpenblick, som hadde ledige rom. For dobbeltrommet inklusive abendessen (full 4 retters middag) og frokost betalte vi 80 Euro. Fantastisk rimelig og god standard. Det var en kraftig middag, noe som gjorde at Jonny og Per måtte ha flere snapser med Williams - birne (Pæresnaps). Ble også en liten tur på landsbyens treffsted hvor det var gemütlich stemning og vi fikk litt "prøvejodling" fra en av gjestene.

Fra Zillertal til Verona.

Søndag var det tidlig oppe og klar for siste etappe frem til Verona. Det var mye søndagstrafikk og mange tyskere og østerikere som nok startet ferie og var på tur sørover. Noe kø ble det for å betale bompenger over Brennerpasset, men ikke store forsinkelsen. Turen gjennom det storslagne fjell landskapet og ned til slettelandet i Italia gikk fint. Ca 27 mil og vi var framme i Verona i god tid til lunsj. Jonny ble meget betenkt da GPS damen ba ham svinge den store Mercedesen inn den smale gaten til venstre for å komme fram til hotellet. Men gjennom mange smale gater kom vi fint fram til Hotel Milano, som ligger like ved opera arenaen. Det kunne ikke vært mer sentralt. Garasjeplass fikk vi også. Hotellets bil-stuer fikk plass til utrolig mange biler i den lille garasjen.

Endelig var vi ved målet. Det var ca 30 grader og et yrende folkeliv på plassen foran arenaen. Vi spiste en nydelig lunsj i en sidegate, hvor Jonny og Per ble helt overveldet av den gode smaken i sin spaghetti rett med blåskjell. Beste retten på hele turen. Det ble tid til en lang spasertur for å se en del av den fine byen med smale gater og store torg. Utrolig godt med en dusj før middag på torget mens vi så på folkelivet som gjorde klar for opera forestillingen Aida. Gode billetter var innkjøpt på internett for lenge siden. Forestillingen begynte ikke før kl. 21.15 og det var da i ferd med å bli mørkt. Vi, og ca 20.000 andre, ble nå med på en fantastisk operaforestilling som varte i 4 timer. Handlingen var enkel, men det var en imponerende oppsetning med sang og musikk som helt tok pusten fra en. På den svære utendørsscenen var det i tillegg til solistene store kor og i en scene et helt orkester i tillegg. Når Aida sang sin siste fabelaktige sang kl. 1 om natta, soldatene sto med sine tente fakler på toppen av arenaen - og månen kom frem bak det hele, da var det en stemning som vi fikk gåsehud av. En fantastisk opplevelse!!!!

Det var ikke tillatt å ta bilder under forestillingen - så her blir det ikke noe å vise. Etter forestillingen ble restaurantene på plassen igjen fyllt opp av begeistrede tilskuere som enten bare skulle ha ett glass for å fordøye det hele med - eller full middag. Når vi tok kvelden ved halv tre tiden var det ennå full bespisning på restaurantene!

Fra Verona til Vence ved Nice

Så var tiden kommet for å skille lag med Grete og Jonny, som kjører videre til Kroatia og til Split, mens Kirsti og Per fortsetter mot Sorede. Det har vært hyggelig å reise sammen på denne måten. Vi har hele tiden kjørt i følge og skiftet på å kjøre først. Det har vært trivelig med raster underveis og ikke minst om kveldene når vi er fremme.

Men nå går turen hvert til vårt. Vi har ca 100 mil igjen å kjøre og tok sikte på å overnatte hvalveis, som er et sted rundt Nice. Vo tok sikte på den lille byen Vence i fjellet ovenfor Nice. Har hørt at Glommabreddens Akevittlaug skal dit til høsten og ble nyskjerrig på å se den. Turen gjennom Italia gikk raskt, men i kjedelig flatt terreng nesten helt til Genova. Fra Genova og langs kysten ble det mye svinger og bakker på motorvegen. Etter litt kart trøbbel for å finne riktig avkjøring ved Nice, kom vi oppover en meget svingete veg til Vence. Byen var mye større enn vi hadde trodd. Parkerte i parkeringshus under torget og fant navn og adresse på noen hoteller på døra til et stengt turistkontor. Valgte ett hotell som skulle ligge på en plass og spurte i isbaren ved siden av hvor dette var. Jo, det er her det svarte gubben og pekte på huset ved siden av. Der fikk vi hotell midt på torvet i Vence og 100 meter fra inngangen til gamlebyen. Det synes vi var bra klokka sju om kvelden. Gamlebyen var en grei liten by med en god del restauranter. Forøvrig fikk vi ikke sett så mye mer.

Fra Vence til Sorede

Vi har ennå 50 mil å kjøre og ønsker å komme fram til Sorede i "skikkelig tid". Ble anbefalt å kjøre innom landsbyen St. Paul på veg ned fra Vence. Traff ikke vegen dit, men fikk et flott utsyn over St. Paul der vi kjørte forbi. Vi kom etterhvert over på motorveg A9 som kommer ned fra Lyon og går sørover langs middelhavskysten mot Spania. Vet det ofte er stor trafikk der, men i dag var deg ganske brukbart. De siste 50 milene gikk raskt. Framme kl. 16.15. Det ga oss tid til et fantastisk godt bad i Middelhavet etter innsjekking av bagasjen. Vannet holdt 23 grader!!

Deilig med bad på vår lokale strand. Så rakk vi å se kaktusen i gata utenfor huset vårt blomstre. Det er første året at vi ser den blomstre. Den blomstrer ikke hvert år. Selve kaktusen er bare ca 1,5 m høy. Hele den lange staken er en del av blomsten som ses helt i toppen.

Det blir godt med badeferie noen dager.

 Sorede

Vi hadde noen fantastisk fine dager i Sorede sammen med Mari, Gavin, Oscar og Felix.

Masse bading og hyggelig samvær. De skal være der ytterliger 14 dager, mens Kirsti og Per setter kursen nordover den 18. juli.

Sorede - Wien

Det var hardt å reise fra Sorede i 32 grader og strålende sol, men avtalene for hjemturen er bestemt. Første etappe gikk retning Sveits og vi endte opp i Aix Les Bains et stykke nord for Grenoble. Ca 56 mil. Trodde vi kom til en liten by ved en sjø, men den var større enn som så. Etter at vi fant et greit 2 stjernes hotell uten air condition, men på skyggesiden, fant vi et veldig koselig sentrum med mange ute restauranter. Spiste deilig middag på torvet. Gågatene var fulle av folk og hyggelige vinbarer....

Vi må skryte av de franske rasteplassene, som er fantastiske fine, store og rene. God plass og bord og stoler i skyggen under trærne. Ordentlige toaletter med papir. Gratis å bruke. Kaffen på automatene på bensinstasjonene er rimelig og god.

Dag nummer to gikk videre mot Sveits og Østerike. I motsetning til Frankirke, hvor du betaler på motorveien etter hvor langt du ha kjørt, må vi på grensa til Sveits betale et engangsgebyr på ca kr 250,- for å kjøre på motorveier i 2012. Motorveiene er flotte og noen av rasteplassene likeså. Men pass opp for prisene, som er omtrent som norske. Ca kr. 70 for en jordbærterte med kaffe!!

En bratwurst med pommes frites til lunsj kostet ca kr. 120,-. Dette er ikke priser vi er vant til fra Frankrike og heller ikke som vi fikk i Østerike. Dag nummer to gikk gjennom Sveits nordover til Bodensjøen og så sørover mot Arlberg og Innsbruck. Regnet kom i stigningene opp mot Arlberg og vi gikk glipp av fin utsikt. Mange tunneler og den lengste var på ca 15 km, pris ? 8,50. Innover mot Innsbruck letnet regnet og vi kom fram til den lille landsbyen Schlitters nederst i Zillertal, hvor vi overnattet på tur sørover. Kjørt ca 66 mil og tid for overnatting kl. 18. Denne gangen på Gasthof Jäger. Smakte godt med Jegersnitzel, Zillertalpils og Williams Birne til middag. Bra Gasthof.

Utsikten fra rommet på Gasthof Jäger.
Dag nummer tre gikk fram til Wien, ca 43 mil. Mototrveg først tilbake inn i Tysklang og så til Salzburg som ligger like over grensa. Fin motorveg, særlig siste stykket hvor landskapet var helt flatt og med tre filer kunne det gå ganske fort. GPSen førte oss fint frem til hotell Astoria ved operaen og gågata midt i sentrum. Stoppet 50 meter for tidlig og måtte gå frem til hotellet, hvor Per Stykket kommer ut og tar imot. Han og Ingunn hadde nettopp ankommet fra flyplassen. Godt timet når vi har kjørt 166 mil og de har flydd fra Oslo via Riga! Dørvakta ordner plass til bilen rett utenfor hvor vi kan ta ut bagasje. Deretter anvisning til parkeringhus under operaen, hvor hotellet har rabattert parkering.

Wien

Wien er en fantastisk fin by. Det er flotte bygninger hvor du snur deg og kan nyte utsikten fra en av de mange uteserveringene, eller bli med på en sight seeing bus   (noe som sterkt anbefales). Vi tok en slik med byrundfart og tur til Schønbrunn. På den korte tiden vi var i byen, fikk vi med oss en del høydepunkter, men også en klar oppfatning av at vi må tilbake hit i flere dager, f.eks. en lang weekend. Da vil det også være mulighet å få med seg en eller flere av de mange konsertene som til stadighet arrangeres i denne musikkhistoriske byen.

Schønbrunn var en opplevelse. Ikke tillatt å fotografere innendørs. Det ble også tid til et kveldscruise med middag på en del av Donau og det spesielle kanalsystemet som er gravd ut for å ta unna vannet (spre vannet) fra Donau i flomperiodene. Travelt med kun to overnattinger, men vi fikk da med oss både ekte Wiener Schnitzel og imponerende kake og kaffe på en av de mange utekafeene.

Bratislava og Budapest

Bratislava i Slovakia ligger kloss inntil grensa mot Østerike og det tok bare en liten time å kjøre dit på motorvei.Vi visste lite om Bratislava, som er en relativt liten hovedstad med kun 430.000 innbyggere og vi visste ikke hvor i byen vi skulle stoppe. Spurte noen ungdommer som forklarte oss veien til parkering ved gamlebyen - og der var det trivelig! Masse turister i gamlebyen. Rakk en rask runde og lunsj, før vi måtte reise videre.

Ca 2 timer lenger sørøst ligger Ungarn og Budapest, kun 28 mil fra Wien. Her hadde vi bestilt rom på Hotel Gellert, byens gamle ærverdige badehotell ved Donaus bredd. Flott mottakelse av uniformerte karer som ordnet bagasje og parkeringen foran hotellet. Fikk flott parkeringsplass rett ved inngangen og rom med terrasse og utsikt over Donau!! Hotellet er gammelt og noe slitt. Noen vil si det er en gammel mastodont, men vi synes det har en fantastisk god og gammel stil og atmosfære. I hotellet er både innendørs svømmehall og utendørsbasseng, samt meget varmt termalbad. Åpent både for hotellets gjester og byens befolkning. Hotellet ligger på Buda siden av Donau med fin utsikt over sentrum av Pest.

Vi

Vi spurte parkeringsgutta om de kunne anbefale en skikkelig ungarsk restaurant med musikk første kvelden. Og det kunne de. Rett rundt hjørnet på hotellet var det en god gammel restaurant med flott sigøynermusikk. Akkurat det vi var ute etter. Nydelig ungarsk gulasj, musikken var fabelaktig god og de spilte hele kvelden.
I Budapest tok vi også sight seeing buss rundt om i byen. Det er en fin måte å skaffe seg oversikt på, samt at en blir gjort oppmerksom på hvor spesielle bygninger og institusjoner er plassert. Også Budapest er proppet full av flotte byggverk. Ikke mulig å se så mye i løpet av halvannen dag, så her må en også satse på å komme tilbake ved en annen anledning. Fikk tatt noen bilder fra taket på en humpete buss, så kvaliteten er ikke helt på topp, men viser litt av hva som finnes. Det mest storslåtte motiv er parlamentet som ligger med sine mange tårn på bredden av Donau.

En skikk i Øst Europa er for par som gifter seg å sette en hengelås på en bru og så kaste nøkkelen i elva. Mange par hadde gjort dette på bruene i Budapest, slik som her.

Et besøk i den digre og livlige mathallen i Budapest er en fargerik opplevelse. Generelt var prisnivået i Ungarn ganske gunstig for oss og det ble gjort noen rimelige innkjøp.

Det var tett med spreke "innkastere" langs restaurantene i gågatene.

Slovakia - Strbske Pleso - Vysoky Tatry

Etter hyggelige og opplevelsesrike dager i Budapest, gikk turen rett nordover og tilbake inn i Slovakia. Her var det ikke noe motorvei og turen gikk videre på vanlige landeveier. Vi hadde ikke noe helt konkret mål denne dagen, bare at vi skulle opp i Tatra fjellene.

En forventingsfull gjeng venter på pølsa!

Vi fikk erfare at veikroene langs landeveiene i Slovakia ikke holdt samme standard vi var vant til ellers på turen. Det var ikke så mange av dem, så vi kastet oss inn på en enkel en med skyggefull uteservering i varmen. Ingen i serveringen kunne engelsk eller tysk, men de hadde en meny på engelsk/tysk. Det var ikke så mange kjente retter for oss og vi satset alle på bratwürst med pommes frites. Det ble en stor overaskelse når pølsa kom. Det var en diger en med tykt skinn. Innmaten var tilnærmet lungemos som ikke virket helt gjennomstekt. Smaken var ikke god og alle fikk problemer. Per H. tok en rask tilleggsbestilling av gulasj suppe, noe som alltid er en grei rett. De andre trumfet i seg en del av pølsa og alle potetene. Per S. klarte det med god hjelp av store mengder ketchup. Ingen av personalet skjønte noe da vi spurte etter sennep på engelsk eller tysk. - Men billig var det!

Vi kjørte gjennom bølgete landskap og små landsbyer mens vi stadig kom høyere. Etterhvert dro vi østover på en høyslette med kurs for Strbske Pleso. Vi husker dette stedet fra World Cup på ski i nordiske grener. Det var egentlig ikke noe sted, men en del hoteller spredt ut over et ganske stort område, samt to hoppbakker og en skistadion. Den store bakken var ikke i bruk, men i 90 meters bakken var det lagt plast for sommerskihopping. Selvsagt var det også flere skiheiser og alpinløyper. Nå på sommeren var det imponerende mange fotturister å se, så det er tydelig et populært sted både sommer og vinter. Det ligger fint til 1350 m over havet ved foten av de høye Tatra fjellene som går opp til ca 2.600m. På nordsiden av Tatra fjellene ligger Zakopane i Polen.

Dette må være den Slovakiske versjon av Ludvik!

Hotellene i Strbske Pleso var ikke akkurat i vår stil.

Men Grand Hotel i VysokeTatry var mer en stil vi likte. Vysoke Tatry er selve skisport byen, som ligger lenger ned fra fjellet.

Tilbake ned på høysletta la vi kursen mot Polen og Bielsko Biala. Veien gikk igjen oppover, men før vi kom til grensa dukket dette slottet opp i en liten landsby vi kjørte igjennom. Det viste seg at dette er en av de mest besøkte turistattraksjoner i Slovakia, men det var meget langt å gå opp til selve slottet. Det ble derfor bare beskuet fra landsbyen mens vi spiste lunsj. Og her holdt lunsjen en helt utmerket standard.

Polen - Bielsko Biala og Wroclaw

En stadig smalere, men grei "norsk riksveg" førte oss opp mot grensen og etterhvert over til Polen. Det er nå en total endring ved grensepasseringene i Europa i forhold til for noen år siden. Grensekontrollen er helt borte innenfor Schengen området og i noen tilfeller var det ikke helt klart å se når vi kom inn i et nytt land. Veldig positivt for oss som er innenfor, men det setter store krav til å kontrollere yttergrensene for Schengen området. I Polen kom vi gjennom mange landsbyer på vei nordover. Landsbyene var meget velholdte med nymalte hus og mye blomster i hager og fellesarealer. I Bielsko Biala (175.000 innbyggere) hadde våre venner Jurek og Pjotr, som tidligere har jobbet i Sørum, bestilt et meget rimelig, men rent og fint hotell til oss. Om kvelden var det middag med polsk og norsk forbrødring på en trivelig restaurant med meget god mat. Jurek og Pjotr, som i dag driver en stor møbelforretning i byen, kunne fortelle at de økonomisk dårlige tidene også var sterkt merkbar i Polen. Svært få hadde råd til å kjøpe møbler. Så forretningen går for tiden dårlig.

Det flotte rådhuset i Bielsko Biala.

Etter råd fra våre polske venner tok vi en omvei for å finne motorveien mot Wroclaw. Dette på grunn av store veiarbeider hvor det blir enorme køer. Det er stor trafikktetthet i Polen og det satses mye på å bygge flere motorveier. Vi kom etterhvert inn på den fine motorveien mellom Krakow og Wroclaw og da gikk det unna. Også i Wroclaw hadde våre polske venner bestilt supert hotell like ved Gamlebyen. Wroclaw (eller Breslau som den het mens den var tysk før krigen) har i dag ca 700.000 innbyggere. På tross av store ødeleggelser under krigen overlevde mange av de originale bygningene og etter krigen ble gamlebyen gjenoppbygget. I dag er gamlebyen en unik by i europeisk sammenheng. Først og fremst er torget med sine flotte kjøpmannshus severdig. Torget er den nest største plassen i Europa etter markedsplassen i Krakow.

Det var godt over 30 grader da vi kom til Wroclaw. Vi søkte inn på den første uterestauranten som var i skyggen. Der hadde de både kalde drikker og god mat. Det eldgamle huset hadde også mange rom og salonger nedover i den dype kjelleren.

Rådhuset i Wroclaw.

Disse to karene sto på trappa til et av husene i Gamlebyen.

Fra Polen til Tyskland - Celle

Fra Wroclaw la vi oss på motorveien ganske rett vestover mot Tyskland og Dresden og krysset vår egen rute på veg sørover. Fortsatte så nordvestover forbi Leipzig og Magdeburg. Vi hadde staket ut kursen til Celle, men - som det ofte er i Tyskland - ble det stopp på motorveien. Det ble ikke gitt noen informasjon, så det var antakelig en ulykke, som gjorde at trafikken sneglet seg fram. Etter 40 minutter i sneglefart kom vi til første mulige avkjøring. Vi kjørte av her og måtte improvisere. På kartet fant vi en liten by som heter Wittingen øst for Celle. Ferden gikk da videre på fine småveier. Vi var innom mange landsbyer og her var GPSen god å ha for å komme videre. Wittingen viste seg å være en trivelig liten by, noe større enn vi trodde med to hoteller. På hotell Nøhre møtte vi en trivelig vertinne som hadde ledige dobbeltrom til 60 euro med frokost og hun fikset både kald øl og snaps til oss mens vi bar inn koffertene. Hun forklarte at de nå hadde ferske pfifferlingen (kantareller) som ekstra tilbehør på 

middagen. Så da ble det hjortefilet med masse kantareller. Godt var det at vi tok middagen på hotellet, for plutselig bøttet det ned med et voldsomt regnvær. Byen hadde også et eget lite bryggeri som laget utmerket Wittinger Premium. I hotellets bar var det tydelig et stamsted for nabolagets karer, så det ble en trivelig kveld mens regnet bøttet ned ute......Legg merke til de mange solcellepanelene på taket av hotellet. Slike tak har det blitt flere og flere avi Tyskland. Flere steder er det også etablert store solcelleparker på svære jorder. Det gis visstnok betydelig statlig støtte for å nyttiggjøre solenergi som alternativ i forbindelse med at atomkraften etterhvert skal fases ut.